Torvastad

 

Innledning

 
Torvastad er ei bygd som ligger lengst nord på Karmøy. I tidligere tider hørte Haugesund til Torvastad herred. Skaare, Utsira, Norheim, Spanne, Moksheim, Føynå og Vibrandsøy likedan. Torvastad er omgitt av hav i vest (Sirahavet), nord og øst (Karmsundet). I sør grenser Torvastad til Avaldsnes.
 
I 1885 ble Haugesund skilt ut som ladested. Noe senere fikk Utsira selvstyre og Skaare ble eget herred.
 
Torvastad er fra gammelt av ei jordbruks- og fiskebygd. Bygda ligger på et sentralt sted i skipsleia med Karmsundet som den viktigste ferdselsveien. Det var derfor helt naturlig at folk bosatte seg her tidlig. Her var det god jord og rikelig med fisk. Det er slått fast at busettinga ved Karmsund er fra den første tiden det var folk i Norge. Alle de rike funn en har gjort her viser dette.
 
Navnet Torvastad er tatt etter gården som kirken ligger på. Gårdsnavnet er sammensatt av Torfi- og -stad. Etter dialekten skal det uttales "Tarvasta".
 

Torvastad i svunne tider

 
Det er gjort en del funn fra oldtida, vikingtida og steinalderen på Torvastad. Funnene beviser at det bodde folk her allerede i steinalderen. Forskjellige slag steinøkser, flintdolker og andre redskaper har en funnet her. Noen av redskapenen er laget til med slik kunst at en skal lete lenge etter maken i hele Norden. På gården Bø fant man Rogalands fineste flintdolk. På gården Hauske ble det funnet omkring 250 flintsaker, blant disse ca 30 flintdolker, et sagblad, øksemner osv. Dette er uten tvil det rikeste flintfunnet i landet. Fra Bø og nabogårdene fins ei rekke med gravfunn fra bronsealderen og fram til yngre steinalder
 
De førstespirene til samfunn og samfunnsliv stiger fram gjennom alle jordfunn. Noen av de størte og rikeste gravhaugene fra bronsealderen ligger på Torvastad og Avaldsnes. De mest kjente er Rehaugene. Gravhaugene vitner om en kultursamband mellom storættene østenfjells og ættene ved Karmsund. Gunnarshauggraven, også kalt Storhaug, og Grønhauggraven å¨Bø er skipsgraver som ligner mye på de kjente Oseberg og Golestadgravene i Vestfold. I gravhaugen Storhaug, mener mange at Harald Hårfagre er begravd - i alle fall er habs nærmeste slektninger begravd der.
 
Noe annet som tyder på en tidlig bosetning på Torvastad er de gamle gårdsnavnene. Bø, som har vært en høvding gård, betyr rett og slett gard. Norheim betyr "garden ved det trange sundet". Hauske kommer antageligvis av "hauskeid", en plass de drev kappleik før i tida.
 
Det fins en del sagn om de gamle kongene fra Torvastad. En av dem sier at Olav den Hellige seilte på en elv som gikk gjennom bygda. Han grep tak i fjellet med en jernhanske på. Her er det i dag en evigvarende vannkilde som springer ut av fjellet. Om dette sagnet er sant, vet man ikke, men det fins i hvert fall ikke noe elv i dag, men der er en dal som går helt fra Skjøllingstad sørover til Haugevågen.
 
Midt i bygda står Bjørgene med 8-10 topper som rager opp. Her stod vardevakten, og her lyste varden når fiende gjorde strandhogg i Rogaland.
 
Olavskjelda
 

Jordbruket

 
Det er mange store og velstelte garder på Torvastad. Jordbruket var hovednæringen og det utmerkede jordsmonnet har ikke vært til noen hinder for bøndene. I begynnelsen av vårt århundre var det Torvastad som hadde flest, og de mest moderne garder i Nord Rogaland. En av grunnene til dette kan være at det var lett for folket å selge varene sine i Haugesund. Bøndene på Torvastad var flinke, mange av dem har gått på jordbruksskoler og fått seg en utdannelse i yrket.
 
I begynnelsen av vårt århundre, var det helst storfehold og melkeproduksjon. Etter krigen blomstret sølvrevgarder og eggproduksjon opp. I nyere tid er melkeproduksjon gått noe tilbake, mens eggproduksjon har tiltatt. Sølvrevgardene er alle borte.
 

Fiskeri

 
Som tidligere nevnt. Var jordbruket og fiskeriene hovednæringene for de fleste i eldre tid. Nesten alle gardbrukere hadde eget sjøhus og båt. I harde tider betydde fisken mye, og man kan ennå høre historier om hvordan Torvastad-buen tok seg fram til Bergen for å bytte fisk med datidens luksusvarer og mat.
 
Torvastad-buen drev også med makrell- og sildefiske i Nordland og ved Island. I dette århundret og særlig etter første verdenskrig, drev bonden og fiskeren hver sitt yrke. Årsaken til dette kan være den veldige framgangen i teknikken
 
Storsild- og vårsildfisket har alltid vært det gjeveste yrket her omkring. Ellers drev fiskerene våre med sei-, lakse-, hummer- og rekefiske. Sildefisket har alltid gitt gode arbeidsvilkår for folk. Sildeindustrien har vært en storindustri her i bygda. Bygda har hatt 11 salterier (1957), 2 notbarkerier, 2 ishus og 6 sildoljefabrikker, men sildefisket er mer eller mindre forsvunnet. Før i tida var det bøndene som eide disse fabrikkene, og de gav bøndene kjærkomne inntekter.
 

Hauske
 
 
Torvastad var altså for ikke lenge siden ei bygd med sildoljefabrikker. Vi har en fabrikk i Hauskevågen, 2 på Storøy, 1 på Bøneset, 1 på Moksheim og 1 på Gunnarshaug.
 

Industri

 
Selv om den store industrien mangler på Torvastad, har bygda likevel en mengde småindustrier. Utenom de seks sildoljefabrikkene som er nevnt tidligere, har bygda Bø Tegleverk (1876) som nå er leigt ut til A.S. Sandblåsing. Videre har bygda hatt Torvastad Teppefabrikk fra 1952, Salhus Vatt- og Teppefabrikk som tok til i 1927 , Sjøli Trandamperi, Levinsens Trevarefabrikk som tok til i 1932 og i 1950 startet Gunnarshaug mekaniske verksted som lager skipsleidere av aluminium. Videre er det Hauske Konfeksjon fra 1950, og Torvastad Bygg og landbruk A/S. På Lillesund er det en olje- og lagerplass. Det fantes også flere saltdepoter og salterier, to ishus (et på Dale og et ved Hauskevågen). I dag er mange av disse fabrikkene lagt ned. Torvastad har ennå mange arbeidsplasser; A/S Sandblåsing, A/S Fjellhammer, Karmøy Fiskemat Fabrikk, Norcem, noen sildoljefabrikker og salterier.
 
Elektrisiteten har fra 1922 og framover funnet sin plass i alle hjem. Alt før den første verdenskrigen var elektrisitetsspørsmålet et aktuelt tema. I 1914 kjøpte bygda, sammen med Skåre, Aksnes-elva. Krigen gjorde at utbyggingen av elva ble utsatt. I 1920 ble det dannet et stort felles kraftselskap mellom Haugesund og kommunene i Karmøy. Selskapet ble kalt "Haugesund halvøens og Karmøys Kraftselskap". Dette selskapet gikk med store underskudd og i 1936 ble det avløst av Karmsund Kraftlag. Dette nye kraftlaget klarte seg bedre, og i dag er det ikke mye å utsette på arbeidet som er gjort. Elektrisiteten har skapt og omformet næringslivet i bygda på mange vis. Store tiltak har blitt satt i gang og industrien har arbeidet seg jevnt og sikkert fram som en ledende næringsvei for bygda.
 
Telefonen har også ført til stor framgang. Det er kanskje rart at Torvastads "utposter" Feøy og Vibrandsøy, var de første som fikk telefon. Selve Torvastad fikk telefon i 1913. Dette anlegget var i bruk helt til 1932. Da bygde Haugesund Telefonselskap en automatisk telefonstasjon.
 
Til utbygging av veier, elektrisitet og telefon trengtes penger - Torvastad og Skåres nye sparebank ble åpnet i 1932. Banken hadde imidlertid eksistert før. Den ble først åpnet i 1871. Denne banken er nå tilsluttet Sparebanken Rogaland, men eksisterer ennå under navnet Torvastad og Skåre Sparebank.
 

Kommunikasjon

 
Veiene og kommunikasjonene har betydd mye for bygda. I gamle dager fantes det bare noen få, dårlige veier. Kravet var heller ikke så stort fordi det var hester som ble brukt som fremkomstmiddel.
 
Etter at veien fra Haugesund til Skudeneshavn ble bygd i 1860/70 årene, har ferdselen fra Salhus økt fra år til år. Folk har bosatt seg langs veiene, og strøket Bø - Salhus ble mer og mer et knutepunkt for bygda. I Salhus ble posthuset for hele Torvastad åpnet 1. juli 1928. Her var det også handelsplass og kai for mindre fartøy. Salhusferja og flyttbåten, som fra 1918 gikk med motor, sluttet sine ferder da Karmsund Bro ble åpnet i 1955.
 
Den første bygdeveien i Torvastad kom i 1837. Den gikk mellom Utvik og Lillesund. Det var hver enkel gard som hadde ansvar for å holde veien vedlike. Når det skulle bygges ny vei, måtte folket ut på pliktarbeid. Veien mellom Haugesund og Utvik ble laget på denne måten. Mange av veiene vi har nå ble bygd i tida mellom 1900 - 1920. Ettersom det ble mer vanlig med biler, økte etterspørselen etter bedre veier. For å dekke behovet, ble det i 1918 søkt om å få en motorferje i Salhus.
 

Strykejernet
 
I Viken har Torvastad forbindelse med Vibrandsøy og Haugesund takket være "Torvastad-båten". Båten går ennå, men er i virkeligheten bare et minne om gamle dager.
 

Kirkene

 
Gården Bø er trolig en av de eldste boplasser på Karmøy. Her stod den første kirken som tilhørte Torvastad. Den var bygget av stein og var sannsynligvis eldre enn Avaldsneskirken. Den første presten man vet navnet på var Sigurd. Han var prest i 1301. Kirken hadde egne inntekter. Selve kirken er borte nå, men kirkesteinen finner amn ennå i både steingard og uthusbygninger.
 
Under reformasjonen ble steinkirken revet og avløst av en stavkirke. Denne stod på gården Torvastad. I 1634-1635 ble det bygget enda en kirke. Det var en trekirke av "Stavanger renaissans-type" Denne kirken stod like i nærheten av den nåværende kirken på Torvastad, men den ble revet i 1880 da den ble for liten og skrøpelig. Alt inventaret og bygningsmateriale ble auksjonert bort. Enkelte av dørene finnes på noen garder og blir benyttet som fjøs- og grisehusdører. Man kan nesten si at Torvastad er blottet for minner fra denne tiden.
 
Den nye kirken ble bygget i 1880 og grunnsteinene ble lagt ned 24/5 1879. Byggmesteren het Andreas Syre. I 1902 fikk kirken sitt første orgel som ble etterfulgt av en større orgel i 1920. Folket i bygda satt stor pris på kirken og gudstjenestene. Kristent arbeid og misjonsfolk har satt stort preg på bygda. Etter 1900 er det blitt bygd 5 bedehus i bygda.
 
Et annet samlingshus er Ungdomshuset. Dette ble bygd av det kristelige ungdomslaget i 1933. Det er et tømmerhus på 150 kvadratmeter. Ungdomshuset ble startet av stiftskappelan Johan Lunde i 1898. Før var boksamlingen knyttet til Ungdomshuset.
 
 
Torvastad kirke
 
Avholdssaken har hatt mange talsmenn i de siste hundreårene. Salg av rusdrikk har aldri vært tillatt i bygd og det er ikke tillatt for vanlig kjøpmenn å selge i dag engang. Høsten 1913 ble det startet en I.O.G.T losje; "Bjørgene", som har arbeidet aktivt fram til den seinare tid.
 
Før i tida tok bygda ansvaret for de fattige. På 1600 og 1700 tallet fikk de penger til dette ved å praie båter når de kom seilendes gjennom sundet ved Salhus (før Sælehus). I 1812 ble det slutt med dette, og fattigstellet ble bedre organisert. Det ble slik at bøndene hadde plikt å huse de fattige i noen uker i året. De som ikke var bønder, måtte betale en "fattig-skatt".
 
I 1901 begynte spørsmålet om å få en gamlehjem i bygda. Det tok lang tid før denne saken ble løst, men endelig i 1922 stod bygget ferdig, Bygget kostet ca 100 000 kroner, og er i bruk den dag i dag.
 

Skolens utvikling

 
I Torvastad kan en følge opplæringen i kristendomskunnskap helt fra den første kristne tid, ca 1030. Alle måtte lære budene og "fadervår" på latin. Det var prestens oppgave å tyde ordene for dem.
 
I 1758 fikk bygda sin første skoleordning, men det var smått med framgangen i skolen fra 1758 - 1827. I 1827 ga Stortinget bygdene en ny lov om en fastere skoleordning. Men kravet om en fast skole ble ikke gjennomført før i 1858 her, da bygda første skolehus ble reist. Skolehuset ble bygget i utmarka til prestegården og kunne ta imot 60 barn. I de andre skolekrinsene; Norheim, Feøy og Vibrandsøy, hadde de fremdeles omgangsskole.
 
Haaland skole ble bygd i 1891, men i 1925 ble det bygd en skole på Haaland. Dette er det samme som er i bruk i dag. Ettersom barnetallet i Torvastad økte, ble det snakk om behovet for en skole. Skolekrinsen ble delt i to; Haaland og Hauge. Hauge fikk sitt skolehus i 1927.
 
I 1929 ble det stemt om hvilken målform som skulle benyttes på skolene. Flertallet stemte for nynorsk, men innbyggerene i Torvastad skiftet mening etter hvert. Begge skolene underviser i bokmål.
 

Kommunesammenslåingen

 
Etter 1.1.1965 var Torvastad ikke en kommune lenger. Alle kommunene på Karmøy ble slått sammen til en stor kommune som fikk navnet Karmøy. Men selv om Torvastad ligger på nordspissen av øya, har bygda vært godt representert i Kommunestyret. Thomas Stange, som var den siste ordføreren i Torvastad kommune, ble den første ordføreren i Karmøy kommune. Kåre Stange fra Stange på Torvastad har også vært ordfører i Karmøy kommune.
 
Selv om både Kopervik og Åkra har en del kommunale bygninger og er plassert mer sentralt, har Torvastad fått Karmøys Teknisk Etat plassert på Vikingstad.
 

Kilder

 
I tillegg til mange muntlige kilder, er følgende kilder benyttet :
 
Gaardsnavne i Stavanger Amt, U. Rygh, 1915
Karmøy blir landfast
Norges bebyggelse - herredsbind - Rogaland, nordre del, 1955
Soger og segne frå Karmøy, Johanne Ferkingstad
Tidsskrift for Rogaland no.2, 1916
Torvastad 1837 - 1937, minneskrift, 1937
 
 
 
Copyright © 1977/2014 Stavanger-Web